Stockholm · Helsinki · Amsterdam · Hamburg
fjorden
aktivt i kollektivsystemet
Integrert med buss og bane.
Daglige ruter. Felles billettsystem.
Stockholm: 32 fergeruter (Waxholmsbolaget) integrert i SL-systemet
Oslo
% av kollektivreiser med båt
Sporadisk. Uutnyttet. Glemt.
Oslofjorden — en av Europas vakreste transportflater
Europas kysthovedsteder bruker vannet. Oslo velger kø.
E18 Vestkorridoren · Rushtid
kjøretøy daglig på E18
Opp mot 40 minutters forsinkelse mellom Sandvika og Lysaker.
Vestkorridoren · Samme tid
båter på denne aksen
Nesoddbåten (B10) er Norges største bilfrie passasjersamband. Tre elektriske Ruter-båter. Fullt integrert med buss, T-bane og trikk.
Modellen finnes. Den mangler bare denne korridoren.
Du kjenner køen. Nesoddbåten viser at det virker. Vestkorridoren venter fortsatt.
Vestkorridoren trenger flere ben å stå på. Fjorden kan bli den tredje aksen.
Drammenbanen · Asker–Oslo
punktlighet på Drammenbanen i 2025. Bane NOR beskriver banen som strekningen med størst påvirkning på punktligheten totalt sett.
Det betyr at mer enn hvert femte tog ikke oppfylte punktlighetskravet i rushtiden i 2025.
Bane NOR peker på at trafikken på Drammenbanen er tett, og at det skal lite til før forsinkelser sprer seg videre.
Når tog fra flere baner flettes sammen på den samme fellesstrekningen, kan ett avvik påvirke mange avganger.
Toget er ryggraden i kollektivsystemet. En sjøbasert akse kan supplere jernbanen og gjøre transportsystemet mer robust når både vei og bane er under press.
Norsk pilotforskning peker på et reelt brukerpotensial. Men tilbudet må være godt nok.
TØI 2161/2026 · Elektrisk fergepilot i Drammen
av pilotbrukerne oppga at de i stor eller svært stor grad ville bruke ferge til sentrumsreiser.
Forventet bruk var særlig høy blant personer som i dag reiser med bil eller kollektivtransport.
Potensialet var høyest for mellomlange og lengre reiser, og fergen ble vurdert som et attraktivt alternativ til buss.
Arbeids- og studiereiser stiller strengere krav til regularitet, hyppige avganger og direkte forbindelser.
Potensialet er størst der ferge kan spare tid, redusere bytter og gi bedre tilgjengelighet.
E18 Vestkorridoren · Hvert år
E18 Vestkorridoren: ~90 000 kjøretøy daglig. Nær 2 mrd. kr i tapte forsinkelseskostnader per år.
Nær 2 milliarder kroner i forsinkelseskostnader hvert år. Fjorden ved siden av er tom.
Etappe 1: Lysaker–Ramstadsletta
Under bygging nå
Åpner 2027–2028. Etappe 2 (20,75 mrd) ikke vedtatt.
Mer vei. Fortsatt kø.i ny transportflate
Tilgjengelig. Grønn. Mulighet.
Venter på én beslutning.Etappe 1 av E18 koster 23 milliarder. Fjorden koster lite — og er tom.
DATAGRUNNLAG OG KILDEREFERANSER
Kilder
KØEN FOLK KJENNER
Statens vegvesen: E18 Vestkorridoren
Rundt 90 000 kjøretøy passerer daglig på E18 ved Sandvika. Store rushtidsforsinkelser særlig morgen.
vegvesen.no/vegprosjekter/veistrekninger/e18vestkorridoren
Ruter: Nesoddsambandet B10
Norges største bilfrie passasjersamband. Tre elektriske båter (Kongen, Dronningen, Prinsen), operert av Norled på kontrakt for Ruter til 2034. Fullt integrert i Ruter-systemet. Ingen tilsvarende rute finnes for Vestkorridoren.
ruter.no · Norled · Ruter pressemeldinger 2019
Bane NOR: Punktlighet- og regularitetsrapport 2025
Drammenbanen hadde 86,7 % punktlighet i 2025. Bane NOR beskriver strekningen som den som har størst påvirkning på punktligheten totalt sett, med høy kapasitetsutnyttelse og forsinkelser som lett forplanter seg på fellesstrekningen Asker–Oslo S. Bane NORs statistikk oppgir 78,4 % punktlighet for rushtid i Oslo i 2025.
banenor.no · Punktlighetsrapport 2025 · punktlighetsstatistikk
VEIVALGET
NRK: E18 gjennomslag, oktober 2025
Etappe 1 (Lysaker–Ramstadsletta): 23,1 mrd. 2024-kroner. Under bygging, åpner 2027–2028.
nrk.no · 09.10.2025
Statens vegvesen: Styringsmål etappe 2, feb. 2026
Etappe 2 (Ramstadsletta–Nesbru): styringsmål 20,75 mrd. kr. Ligger i «utviklingsporteføljen» i NTP 2025–2036 — ikke vedtatt for bygging i gjeldende periode.
vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e18sandvika · 10. feb. 2026
Transportøkonomisk institutt: Passasjerferge i Drammen
TØI rapport 2161/2026. Studie av 763 brukere av en elektrisk passasjerfergepilot. Om lag to tredjedeler oppga høy bruksvilje til sentrumsreiser. Potensialet var særlig høyt blant bil- og kollektivbrukere med mellomlange eller lengre reiser. Resultatene er oppgitt bruksvilje i et selvselektert pilotutvalg, ikke prognose for faktisk etterspørsel.